Postkortet nr. 1, 1989, 8. årgang

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

s. 2 Formannens hjørne

s. 3 En grenseløs hobby

s. 3 En dyr hobby?

s. 4 Kattepinlig

s. 6 Kaffekos – norsk og unorsk

s. 7 Nilssen og Nielsen

s. 7 En ny liste over Kjell Aukrusts postkort

s. 8 Kjell Aukrust

s. 11 Nordlands skoleskip

s. 12 Samlerfelt

s. 13 Børs og katedral på postkort

s. 13 Hobbyens bakside

s. 17 Fyksen om påskekort

s. 17 Frimerkekort

s. 18 Et brannfarlig miljø

s. 18 Klubbnytt: Referat fra årsmøtet 23. februar 1989

s. 20 Hvorfor bare norsk? Pruting er en uting

s. 21 Grip pennen fatt!

s. 22 Annonser

 

Formannens hjørne

I oktober 1988 var NPS for første gang invitert til å delta på et Frimerkets dag i Oslo Konserthus. Vi fikk da anledning til å markedsføre den nettopp utkomne boken, selge klubbens objekter, og ikke minst, vi fikk endel rammer til en postkortutstilling.

Ingen som var med der er vel i tvil om at dette var god reklame for klubben, mange nye medlemmer ble tegnet, og mange besøkende fikk se hva som kan finnes blant gamle postkort.

Det er derfor gledelig å se at også postverket har satt pris på vår deltagelse, og at vi allerede nå er innbudt til å delta på et lignende arrangement 6. – 8. oktober. Så vet ihvertfall noen hva de dagene skal brukes til. Dette er en av de beste anledningene vi har til å komme i kontakt med det store publikum, til å treffe fler som samler, for det må da være fler som samler enn de som er medlemmer hos oss? Helt sikkert, det er utvilsomt mange som samler, eller bare «tar vare på» kort. Nå er vi da kommet frem til den gode gamle, hva så når eller hvis, noen begynner i NPS, har vi da noe å tilby?

Jeg er glad for at vi nå etter noen år, endelig har fått en person som er interessert i å arbeide med tidsskriftet, og ønsker ham lykke til. Likeledes ber jeg om at de medlemmer som har anledning til det husker på at dette skal ikke være noe enmannsverk, det er som det er sagt flere ganger før, et uttrykk for hva som rører seg i klubben, skrevet av og for medlemmer. Ikke glem innleveringsfristen for vårauksjonen, som er 15. mai.

Tilbake til toppen

En grenseløs hobby

Noe som stadig forbauser meg er at norske samlere ikke er mer interrest i å lese om vår hobby eller søke kontakt med samlervenner i andre land. Er vi så nærsynt opptatt bare av vårt eget område, eller er vi blitt uheldig påvirket av sjåvinismen i kortene fra 1905 og 1914?

Om vi er aldri så nasjonalsinnende, så burde vi vel likevel være litt interessert i hva andre driver med. Vår hobby er jo egentlig ganske internasjonal, ingen kan unngå å støte på kort fra utlandet.

Jeg kan forstå at utenlandsk topografi ikke tenner den store gløden, men hva med de mange fine utenlandske korttegnere som finnes?

Jeg vil hevde at det ville vært naturlig for en klubb som vår å vise mer interesse for utadvent kontakt.

De som gjerne vil kontakte svenske samlervenner kan skrive til: Göteborgs vykortsklubb, Box 11019, 404 21 Göteborg, Sverige.

Kontakt med danske og finske samlere finnes visstnok ikke.

Når det gjelder postkort-blader, har noen av oss hatt glede av det svenske «Triumf» med Bengt Adickes som energisk redaktør. Men han har trukket seg (er nå formann i Gøteborg), og bladets framtid er usikker.

Våre engelsklesende medlemmer vil kanskje ha glede av månedsmagasinet «Picture Postcard Monthly». Det utgis av Brian Lund, med adresse: 15 Debdale Lane, Keyworth, Nottingham NG12 5HT, England. Han tilbyr også en del bøker og kortsalg til påsyn. Personlig synes jeg bladet etter hvert er blitt for dominert av britisk lokalhistorie, men Lunds Annuals (årshefter) inneholder som regel stoff som også kan pirre norske lesere.

RL

Tilbake til toppen

En dyr hobby?

Synes du at postkortsamling er på vei til å bli en dyr hobby? At prisene har steget raskt i de siste årene? Eller mener du at hobbyen fremdeles er en forholdsvis rimelig fritidsinteresse?

Vi hører gjerne din mening om saken. Skriv til «Postkortet» og si hva du synes. Ingen tvil om at prisene har vært på vei oppover de siste 4-5 årene. Det kan være all grunn til å overveie om det har vært en uheldig utvikling. Blir prisnivået skrudd urimelig høyt opp, vil følgen bli at hobbyens utbredelse hemmes. Og det er ingen tjent med.

En av klubbens eksperter uttaler at prisstigningen bare gjelder spesielt sjeldne og og etterspurte kort – f.eks. gode kartongkort av Bergslien – mens mer ordinære kort stort sett blir liggende på samme prisnivå.

Tendensen bekreftes for så vidt av postkausjonen ved Sarpsborg Mynthandel i februar. De høyeste utropspriser vi hittil har sett — 750 for et kartongkort av Bloch! Hvor mange samlere har råd til å kjøpe slike kort?

Og hva når prisen for ett kort kommer opp i tusener av kroner, nær verdien av grafisk kunst? Har man da glemt at det egentlig dreier seg om en beskjeden liten trykksak? Slik kan vi undres, vi som ikke kommer fra filatelistmiljøet, der man visstnok betaler det utrolige for enda mindre trykksaker … Kan postkort bli «frimerke-galskap»?

Vi kommer ikke bort fra at et samlermiljø også betyr et markedsområde. Det er til gavn for samlere at det finnes butikker som tilbyr kort. Og vi må unne dem en viss fortjeneste på salget. Noe kan vi kanskje også lære av å lytte til dem som har postkort som salgsvare. I dette nummer av bladet låner viøre til innehaveren av Majorstuen Antikvariat som gradvis har økt sitt tilbud. Ikke alle antikvarbokhandlere i Oslo er like positive i sin holdning til postkort som Jan M. Claussen.

RL

Tilbake til toppen

Kattepinlig

Ingen kattestrofe egentlig, men kjedelig nok for dyresamlere at man vet så godt som ingen ting om Arthur Thiele. Ikke engang hans nasjonalitet er på det rene, trolig tysker – men kansksje belgier? Det man vet er at han tegnet postkort fra 1899 til et stykke ut i trettitallet, og at kortene ble utgitt både i og utenfor Tysklands grenser. Det ble også utgitt en del «piratkort» der signaturen var fjernet.

Thiele var allsidig, men det var først og fremst hans katter som ble folkekjære. Også i dag er Thiele et godt navn blant samlere, nesten like gullkantet som Louis Wain. Men hvem har sett et Wain-kort på markedet? Har Thiele vært mer populær blant norske kjøpere dengang kortene kom ut som nye?

Motiv- og tegnemessig kan Thiele og Wain minne sterkt om hverandre. Begge er humorister og drevne tegnere. Men det finnes en avgjørende ulikhet. Wains skapninger har katteskikkelse selv om situasjonene er menneskeliknende. Thieles katter er som regel iført mennskeklær, helt ned til strømper og sko.

Poenget kommer ikke fram av vedstående katteportrett. Kanskje noen av våre lesere kan bidra med et mer typisk Thiele-kort? Kortet vi her gjengir ble utgitt av forlaget Theo Stroefer i Nürnberg. Foruten kattemotivene er Arthur Thiele ettertraktet spesielt for sine kort om Boerkrigen, Halleys komet og zeppelinere. Har noen sett slike Thiele-motiver?

RL

Tilbake til toppen

Kaffekos – norsk og unorsk

Kaffebord – velkjent motiv på gratulasjonskort av det enklere slag – her i to versjoner, med avstand både i tid og rent geografisk. «Import» står det på baksiden av det eldste kortet, og det tror vi så gjerne. Kanskje et tysk eller østerriksk kort som senere er påtrykt «Gratulerer!» Ganske elegant motiv med prydet bord, blomster og nydelig service i jugendstil.

Den fasjonable feststemning deinpes ned til traust hverdagshygge i det norske gratulasjonskortet fra 1951. Vafler og kaffe … værsågod! Tegneren har ikke signert sitt kunstverk. Det kan vi jo godt forstå.

For at ingen skal beskylde oss for arroganse vil vi tilføye at vi kan godt like vafler, og vi innser at en blank kobberkjele er en pryd for ethvert bord. Men likevel.

RL

Tilbake til toppen

Nilssen og Nielsen

Kanskje en av våre lesere kan hjelpe til med å knekke en nøtt som hittil har vist seg temmelig hard? Vi sikter til tegnerne Erling Nilssen og Erling Nielsen. Spørsmålet er om de kan være en og samme, person, hvorvidt Nilssen gikk over til å skrive sitt navn Nielsen. Personlig har jeg liten tro på en slik navneforandring, men sikker kan man aldri være. Teorien har iallfall sine prominente tilhengere.

I min samling har jeg to kort som kan antyde når navneskiftet må ha funnet sted. Det ene, signert Nilssen, er postlagt julen 1918, forlag ikke oppgitt, bare serienr. 1967. Det andre, signert Nielsen, er utgitt av Mittet og postlagt i februar 1919. Tegneteknikken på de to kortene tyder ikke på at det dreier seg om samme tegner.

Mitt spørsmål til medlemmene: har du Nielsen-kort før 1918, eller Nilssen-kort efter 1919? I så fall burde gåten la seg løse. Er det for øvrig noen som har data å gi om tegnerne/tegneren?

RL

Tilbake til toppen

En ny liste over Kjell Aukrusts postkort

En ny liste over Kjell Aukrusts postkort Et registreringsarbeid som ble utviklet av den såkalte Kunstnerkortkomiteen, delvis på bakgrunn av andre offentliggjorte lister over Aukrusts kort (Botnedal, Stenstad), ser nå endelig ut til å nærme seg slutten. Undertegnede har slått seg sammen og med litt hjelp (bl.a. Arve Nilsen, Bjørn Ringstrøm m.fl.), har vi kommet frem til en noenlunde komplett liste over produksjonen (?). Det vil naturligvis ennå kunne dukke opp ukjente serier. Noen av Aukrusts kort er iallfall meget sjeldne.

Som man vil se, om man finteller, dreier det seg antakelig om ca. 160 forskjellige utgaver. Motivantallet er selvsagt mindre, fordi der finnes opptrykte serier, og kort med forskjellige baksider. Alle motiver merket med stjerne (*) finnes i flere utgaver.

Vi som har laget ferdig denne lista, og som har den arkivert på disk, er svært interessert i å få inn evt. korreksjoner og tillegg.

Vi har planer om å lage et fotokopiert oversiktshefte over alle kjente Aukrust-motiver, i full størrelse med nummerering. Dersom noen ønsker dette heftet til seg selv, vil vi ta oss litt betalt for kopieringsjobben, pluss at vi gir et gebyr (for det må en jo ha!!!) til NP-S- Heftet vil koste kr 100,-, fritt tilsendt.

Finn Ludvigsen   Ivar Ulvestad

Bestillingsadresse: I.U., Pastor Fangensvei 12, 0854 Oslo 8.

Tilbake til toppen

 

Kjell Aukrust

 

Nordlands skoleskip

Fikk Nordland noensinne sitt skoleskip? Vi har prøvd å finne ut av spørsmålet, men kan ikke se at man hadde noen skoleskip i Nord-Norge. Men her kan kanskje noen av våre lesere med spesielle kunnskaper om seilskip eller Nord-Norge bidra med opplysninger. Postkortet var tydeligvis et av

mange midler til å samle penger til formålet. Hvordan gikk det med «Nordlands opkomst»? Den som vet, la høre fra seg.

RL

Tilbake til toppen

Samlerfelt

Jeg samler norske postkort før 1920. Andre områder: frimerker Færøyene – Åland (Norge FDC), norske mynter, gamle ting – våpen, bøker.
Jan-E. Johansen, Box 49 Bjerkeli, 1912 Enebakk

Jeg samler stedskort fra Kongsberg. Andre områder: gamle litografier, kobberstikk, fotografier, malerier osv. med motiv fra Kongsberg.
Geir Ottosen, Welhavens vei 1, 3600 Kongsberg.

Jeg samler Moss, Mandal, Valdres, Hardangervidda – rundt, norgeshistorie. Dessuten: særstempler og maskinstempler Østfold.
Tore B. Olsen, Søstadbråten 59, 1570 Dilling.

Jeg samler stedskort – Harstad, Tjeldsund og Lødingen kommuner, motiver jakt og fiske, nissekort 1940-45. Dessuten: hjemstedssamling de samme kommuner.
Terje Kvilstad, Postboks 4008 Trondenes, 9400 Harstad.

Jeg samler Østfold, Sarpsborg, Moss. Dessuten: frimerker Norge.
Jan Graarud, Grimgaardsveien 18, 1700 Sarpsborg.

Jeg ønsker å kjøper postkort med følgende motiver: Speidere, norske skip, norske militær- og jernbanemotiver, trikker i norske byer, Larvik- og Stavern, kattekort, motiv fra norsk luftfart.
Henv. til K. Arveng, Postboks 3768 Gamlebyen, 0135 OSLO 1.

Søker kort fra hele Buskerud – kjøp eller bytte.
Finn Ludvigsen, Edelgranveien 58, 1340 Bekkestua.

Søker kort av Th. Kittelsen – kjøp eller bytte.
Finn Ludvigsen, Edelgranveien 58, 1340 Bekkestua.

Søker gamle postkort fra Fredrikstad med omegn, Østfold, det norske kongehus, nasjonalromantiske/patriotiske kort som f.eks. 1814-1914 jubileet, 1905-perioden, unionskrise, kroning Haakon VII. Søker også kort med bilde av D/S Turisten, båten som gikk på Fredrikshald-vassdraget, båtens stempler også av interesse. Kjøp eller bytte. Div. kort fra hele landet.
Ingar Johnny Andersen, Veidegrenda 12, 1670 Kråkerøy, Fredrikstad. TIf. (09) 34 17 12

Fra Kristiania/Oslo søkes alle slags kort: prospekt-, kunst-, reklamekort m.v. Dessuten søkes kort fra Romsdal, Hallingdal og kroningsferden 1906; av og fra luftballonger, kunstkort av O. C. Thorkelsen, reportasjekort, stereokort, samt kort, brev m.v. knyttet til Knut Hamsun. Kjøp eller bytte.
Tom Bloch-Nakkerud, Kurveien 54, 0495 Oslo 4. TIf. (02) 43 01 23.

Tilbake til toppen

Børs og katedral på postkort

På ei frimerkemesse i haust då eg som vanleg såg gjennom bunkevis med postkort, fann eg to kort med religiøse motiv. («Pieta» og «Christus møder sin moder). 

Det var kunstreproduksjonar, og eg hadde neppe festa meg serleg ved dei, om det ikkje var for ein småstilt, stillferdig reklametekst nedst i kanten : MOWINCKEL’S KAFFE er den bedste. 

Avstanden mellom sakralt bilde og prosaisk tekst var så påfallende at fyrst tvila eg på om eg såg rett. Deretter vart eg overmanna av det komiske i denne sammenblandinga av børs og katedral. 

Eg har stilt meg nokre spørsmål om korleis eit slikt kort kan ha kome til. Kan det ha vore ein vanleg måte å reklamere på, eller er dette eit eingongspåfunn.

Eg veit det var noko me kalla «kaffikort» som fylgde med kaffiposane då eg vaks oppi 30-åra. Men dei korta var små, ca. 3 x 6 cm., og eg kan ikkje hugsa at dei hadde bibelske motiv.

Desse Mowinckel-korta er daterte 1. jan. 1912. Kan det vera ein tidlegare type «kaffikort»? Mowinckel var (og er?) eit Bergensfirma og hadde vel størst omsetnad på Vestlandet. Handelsstanden utover bygdene der (kanskje i byane og for alt det eg veit.) var ofte i fremste line i indremisjons/ bedehusmiljøet, så det har slege meg at reklamen kan vera tilpassa kundekrinsen på denne noko spesielle måten.

Eg trur ikkje det er ein fleip. Reklamen er nemlig gjennomført på den måten at også adressesida har ein bodskap: Mowinckels KAFFE bør bruges.

Vona at nokon av Postkortet sine lesarar har kjennskap til denne korttypen og kan koma med opplysninger og kommentarar.

Alis Vestbø
Johan Castbergv. 59
0673 Oslo 6

Tilbake til toppen

Hobbyens bakside

Hvis vår leser har gode baksider i sin samling, send oss noen ord om det.

I motsetning til frimerket kan postkortet varte opp med interessante ting på begge sider. Ikke alltid riktig nok, men nokså ofte.
Jeg tenker ikke på stempler og frimerker, men på teksten. Tradisjonelle jule- eller fødselsdagsønsker er ikke særlig lesverdige, men iblant får vi vite noe mer – om mennesker og miljøer, følelser og begivenheter.
Vi har bragt gode baksider før i bladet. På sidene 14 -15 kommer et par til. En kort tekst — «velkommen til vort møte idag kl 8» — minner atter en gang om de hyppige postombæringer i gamle dager. Dette var i 1920.
En annen og lengre tekst — på et brevkort fra 1905 – har litt av hvert å berette fra en svunnen tid. Fine prospektkort var ikke billige: «Min kasse er ikke p.t. saa, at jeg kan flotte mig med pruspekt».
Her er hemmeligheter mellom søstre, og navn må omskrives: «Hr. høstmaaned er hver morgen her udenfor …». Adressaten har tydeligvis en beundrer i Trondheim som heter August.
Dette var storfamiliens tid, med levende interesse for såvel søsken som onkler, tanter og besteforeldre. Det vrimler av slike henvisninger i teksten.
Mange slektninger og mye sykdom. Bekine er sengeliggende, men vil gjerne opp av dynene. Ingegerd har en vanskelig bandasje å slite med.
En sommerlig hilsen med dystre meddelelser. Vi påminnes om tuberkulosens utbredelse når vi leser: «De har nu funnet baciller hos Ingrid ogsaa,stakkar».
RL

Tilbake til toppen

Fyksen om påskekort

Vårt trofaste klubbmedlem, Karin Fyksen, lot seg intervjue av Tønsbergs Blad like før påske. Og temaet var selvfølgelig påskekort, et av hennes kjæreste samleområder.

De velkjente motivene – egg, kyllinger, barn og vårblomster — går igjen fra år til år, både i Norge og i det store utland. Motivene er symboler for nytt liv, mener Fyksen, og det passer med budskapet om oppstandelse. Men underlig er det jo at påskens religiøse innhold nesten aldri er gjengitt på påskekortene. . I samtalen med TB innrømmer Fyksen at også hun har sluttet med den hyggelige skikken å sende påskehilsen til venner og bekjente. Men de gamle kortene er til varig glede.

Avisintervjuet var sikkert til glede for mange lesere, kanskje en stimulans for enkelte til å bli samler selv. Og Karin Fyksen gjorde en innsats for «saken». Godt levert!

RL

Tilbake til toppen

Frimerkekort

Jeg har ganske mange frimerkekort, og er interessert i å få vite noe mer om dem.

Det er Ottmar Zieher frimerkekort, og de er trykket i München. De har riksvåpen fra sitt land påtrykt. Det ene er fra postkongressen 19. mai 1898. Er det noen som vet hva verdien er på disse? Jeg har lånt ei engelsk bok som heter Picture Postcards av Marian Klamkin. Der står en del om dem. Denne boka kom ut i 1974, og er sikkert av interesse for flere.

Hilsen «samler på Sørlandet»

Vi bringer oppfordringen videre til våre lesere. Vi kjenner ikke Klamkins bok, og vil være takknemlig om «samler» vil referere litt fra boken – til glede for oss og våre lesere.

Red.

Tilbake til toppen

Et brannfarlig miljø

Sjelden ser man maken til intens konsentrasjon som på kortklubbens møter. Hver og en er ivrig opptatt med sine sysler — å bytte kort, diskutere pris, se på kort eller drøfte lokalhistorie. Om en eller annen plutselig reiste seg og avsang Tårnarien med høy og klar røst, ville han knapt bli enset. Om det skulle oppstå brann er det alvorlig fare for at forsamlingen ville brenne inne med sine kort! Ingen vil la seg forstyrre av et alarmsignal.

I klubben kan vi spore en behagelig spredning både av alder, kjønn og nivå. I et hjørne for seg finner vi de store gutta. De som har samlet i mange år, vet svært mye og har mengder av kort – de misunnelsesverdige. De kan varte opp med Titanics undergang, ballongferd over polhavet og Trotsky på spasertur i Oslo 1935. Prisen på slike lekkerbiskener er selvsagt ganske høy, men de store gutta har velfylte lommebøker (er de direktører alle sammen?). Men skulle Trotsky lide av en liten hjørnebrekk, så er han ikke mer verdt enn Johanne Dybwad – og da har vi sjansen til å kjøpe, vi små i samfunnshuset.

Vi sitter der med våre Greetings og Fröhliche Weihnachten, kanskje et anonymt kartongkort med smilende bunadspike. Pene kort, synes vi, men de store gutta har bare forakt til overs for denslags. Vi må skaffe oss en Mela Koehler for å oppnå respekt i de kretser.

Høy eller lav, beskjeden eller kravstor, så er mitt inntrykk at alle har en fin opplevelse på klubbens møter. Særlig når en av våre gode eksperter kåserer og meddeler oss av sin viten. Må vi bare håpe å bli spart for branntilløp!

RL

Tilbake til toppen

Klubbnytt: Referat fra årsmøtet 23. februar 1989.

  1. Valg av møteleder og referent.

Formann Jan Sørensen ble valgt til møteleder, og sekretær Knut Arveng til referent.

  1. Årsberetningen.

Foreningens årsberetning var sendt alle medlemmer sammen med innkalling til årsmøtet, men ble som seg hør og bør også lest på møtet av møtelederen. Både fra styret og fra salen ble det kommentert den høye leie på lokaler vi etterhvert har kommet opp i. Styret ble av medlemmene oppfordret til å undersøke muligheten for rimeligere lokaler.

  1. Regnskapet for 1988.

Regnskapet ble referert og kommentert av kassereren, og revisors bemerkninger ble referert. Foruten at regnskapet var revidert og funnet iorden påpekte revisor Christian Størmer følgende: «… Styret bør innformere årsmøtet om at mange utgifter er holdt lave p.g.a. gunstige avtaler og anonyme gaver fra medlemmer. Dersom dette opphører, vil regnskapet vise økte utgifter.»

4. Valg.

  1. Eventuelt.

Det var ikke kommet inn hverken muntlig eller skriftlig saker til dette punktet på dagsorden. Årsmøtet ble deretter hevet, og møtet fortsatte som vanlig medlemsmøte, med postkortprat og bytting av kort.

K. Arveng
referent

Tilbake til toppen

Jan M. Claussen: Hvorfor bare norsk? Pruting er en uting

Majorstuen Antikvariat i Vibes gate 15 har lenge drevet med postkort og utvalget er stadig blitt større. Vi har spurt innehaveren, cand. philol. Jan M. Claussen, om hvorfor han kjøper og selger postkort og hva han har å si om priser og kunder. Han svarer slik:

– Min interesse for postkort går tilbake til min tid som aktiv filatelist. I flere år var jeg formann i Oslo Filatelistklubb og der hade jeg god anledning til å dyrke en av mine mange hobbyer. Det som interesserte meg særlig og nesten ingen andre, var stemplene på såkalt prefilateli – altså fra tiden før det første norske frimerke utkom i 1855 – på brev og postkort. Jeg dyrket altså en beskjeden del av postkortenes bakside!

Jeg har derfor stor forståelse for samlergleden når det gjelder postkort. Det var altså mine egne kort som dannet grunnlaget da jeg åpnet antikvariatet for fem år siden.

I løpet av disse årene har jo det hele utviklet seg kraftig. Ifjor åpnet vi Barnas Antikvariat med bøker, tegneserier og glans, opprettet forlaget Bokvennen og utga bladet med samme navn. Postkortene utgjør derfor en del av en større helhet med det formål å ta vare på trykket materiale og formidle det til interesserte samlere. Idealistisk sett regner jeg dette som et bidrag til å bevare vår kulturelle hukommelse og postkortene er en viktig del av denne.

Postkortene er – sammen med glansbildene — av betydning for den trykkeritekniske utvikling, fotografiet, kunstforståelse og lokalhistorie, kvinnesyn, romantikk, moter og humor blant meget annet. Et utrolig bredt spekter av kulturistorien finnes på postkort! Jeg synes derfor det alltid er spennende å gå igjennom en god postkortsamling og det er god nok motivering for meg. Tiden går fort ut i de små timer når postkort sorteres, vurderes og prises. Men jeg har ennå meget å lære av postkortsamlere og jeg lærer noe nytt hver dag.

Markedet er vel foreløpig noe begrenset. Mitt inntrykk er at nesten alle skal ha norske kort. Dette er litt synd da utenlandske kort er minst like gode og interessante – og meget billigere.

Postkortkundene er som alle andre kategorier av samlere: Hyggelige, avbalanserte og kunnskapsrike mennesker som har åndelig fotfeste i en del av vår kultur. Det eneste ubehag jeg har, måtte være når samlere pruter. Synes  du at prisen på et kort er for høy, så si greit ifra om det – og la vær å kjøpe. Pruting fører til forskjellsbehandling av kunder, og det kommer ikke noe godt ut av det i det lange løp.

Prisene vil selvfølgelig stige på de helt gode og sjeldne kort. Det gjelder alle samleområder. Selv har jeg nesten ingen sans for å etterstrebe et objekt for prisens skyld. Alle andre motiver er bedre!

Tilbake til toppen

Grip pennen fatt!

«Postkortet» er et medlemsblad, altså medlemmenes eget blad. Et forum for klubben medlemmer, et blad som tar opp temaer av interesse for medlemmene. Hva har interesse? Det bestemmer leserne selv, ved å være aktive

med å sende inn bidrag.

Noen få har gjort en fin innsats ved å skrive for bladet, og vi håper de fortsatt har mye på hjertet. Men det er sikkert også mange flere som kan la høre fra seg.

Hva har du som samlerområde, og hvorfor har du valgt nettopp dette? Ditt svar på dette spørsmålet vil alltid være artig å få kjennskap til — for oss andre.

Har du en god kort-bakside i din samling? Eller et kort som forteller en historie? Grip pennen fatt og la oss få høre (og eventuelt se).

Jeg vil tro at nesten hvert eneste klubbmedlem har spennende ting i sin samling – hvis vi bare fikk høre om det.

Glem ikke at spalteplassen står til medlemmenes disposisjon. I bladet kan du ytre deg om alt som gjelder vår felles hobby. Har du sterke meninger, kan det bli debatt. Det har vi ikke noe imot. Ordet skal være fritt.

Samtidig bør «Postkortet» ha en faglig profil – med artikler fra dem som har lagt ned spesiell omhu i å utforske ett enkelt felt.

Min appell til alle — nitide forskere såvel som vanlige hobbysamlere – er denne: bli aktivt med på å forme medlemsbladet vårt!

RL

Tilbake til toppen

Annonser

Vi lager alt i plast og skinn
Oslo Reiseeffektfabrikk A/S Schweigaardsgt. 34 D 0191 OSLO 1 Telefon (02) 19 95 72

STORT UTVALG I POSTKORT FOR SAMLERE. ALLE EMNER.
Hovedsakelig- norske, men også utenlandske kort i godt utvalg. Velkommen til kjøp & salg.
Majorstuen Antikvariat Vibes gate 15, 0356 Oslo3, tlf. 600648. Man – Fredag 11-17, Lør – 11-14

Vi har alt i rekvisita til postkortsamling
JAN NORDHAGEN A/S Torggt. 27 (Inng. Osterhausgt.) 0183 OSLO 1 Telefon (02) 36 40 56

Til medlemmene: VÅRENS POSTAUKSJON
Innleveringsfrist for objekter til vårens postakusjon er 15. mai 1989.

Gamle postkort. Kjøp – Salg – Bytte
Antikva postkort Frimerker og mynter. Salgshallen Storgt. 36, 0182 Oslo1. Tlf. (02) 17 62 19

Tilbake til toppen